Økning i aksjebeskatningen fra 2022

Norsk Regnskap rådgir kundene om økonomi og regnskap

I statsbudsjettet for 2022 har regjeringen foreslått å øke beskatningen av aksjeinntekter. Bakgrunnen for økningen er regjeringens ønske om å likestille beskatningen på lønn og utbytte.

Hensikten med dette er å hindre at aktive eiere sparer skatt ved å ta ut arbeidsinntekter som utbytte. Konsekvensen av endringene er at alle personlige skatteytere som eier aksjer vil oppleve en økt beskatning, uavhengig om aksjeinntektene stammer fra et selskap man er ansatt i eller ikke.

Det konkrete forslaget er å holde den alminnelige skattesatsen uendret på 22 prosent, men endre justeringsfaktoren for aksjeinntekter fra 1,44 til 1,60. Justeringsfaktoren er en multiplikator som benyttes for å øke grunnlaget det skal beregnes 22 prosent skatt av. Dette innebærer i praksis at skattesatsen på aksjeinntekter øker fra 31,68 prosent til 35,20 prosent.

Hva bør du som er aksjeeier tenkte på?

Det er ikke fastsatt når de foreslåtte endringene trer i kraft, men det er naturlig å anta at det vil være med virkning fra og med inntektsåret 2022. Endelig vedtak vil skje før jul. Dersom du driver eget selskap og planlegger utdelinger som faller inn under utbyttebetegnelsen, vil det lønne seg å vedta dette i løpet av 2021.

Med unntak av utdelinger som faller inn under reglene for kapitalnedsettelse, vil enhver overføring av verdier som kommer aksjeeier til gode regnes som utbytte. Dette innebærer blant annet at uttak av driftsmidler til fordelaktig pris, vareuttak og gjeldsettergivelse også blir behandlet som utbytte.

Det mest aktuelle å tenke på for de fleste vil nok likevel være aksjesalg og aksjeutbytter. Det finnes tre måter å ta ut aksjeutbytte på, og det stilles ulike krav til dokumentasjon for hver av disse.

Ordinært utbytte

Det utbyttet som besluttes på ordinær generalforsamling ved avleggelse av årsregnskapet.

Tilleggsutbytte

Dersom selskapet ønsker å ut utbytte utenom den ordinære generalforsamlingen, kan det gjennom ekstraordinær generalforsamling besluttes et utbytte som baserer seg på selskapets sist avlagte årsregnskap. Dette regnes som et tilleggsutbytte.

Ekstraordinært utbytte

Dersom selskapet ønsker å ta ut et større utbytte enn det som er tillatt basert på selskapets sist avlagte årsregnskap, kan det besluttes å ta ut et ekstraordinært utbytte. Dette utbyttet må baseres på en fastsatt mellombalanse. Mellombalansen skal sendes til regnskapsregisteret, og dersom selskapet ikke har fravalgt revisjon, må den også revideres.

Hvordan kan Norsk Regnskap bistå?

Aksjeloven regulerer hvor mye som kan deles ut som utbytte og det stilles krav om at selskapet til enhver tid har forsvarlig egenkapital. Er du usikker på hvor mye som kan betales i utbytte kan vi hjelpe med beregning og vurdering. Vi kan også bistå med utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon i forbindelse med beslutningen av utbytte, samt utarbeidelse av mellombalanse og innsendelse til Regnskapsregisteret.

>> Finn din kontaktperson eller nærmeste Norsk Regnskap-kontor her, eller benytt skjema her for å bli kontaktet!